blog.GEOphoto.NO

En nyhet har sneket seg inn på “menyen” her på GEOphoto, nemlig et kart som viser hvor bildene her er tatt – Fotokart. Du kan klikke på punktene i kartet og få opp en miniatyrversjon av bildet, med link til å åpne bildet inne i galleriene (der du videre kan gjøre et utvalg blant bildene - se denne veiledningen).

På kartet kan du velge hvor mange bilder som vises, ut ifra om du bare ønsker se de beste bildene (høyest antall stjerner), eller alle som har fått kartposisjon.
Ikke alle bildene på GEOphoto har fått kartposisjon (enda). De med tre, fire og fem stjerner er klar (ca. 650 stykker), men av bildene uten stjerner har bare ca. 500 av omtrent 1500 bilder blitt gjort klar. Grunnen til dette er at det er først de tre-fire siste årene jeg har kunnet automatisk posisjonere bildene (vha. en Sony foto-GPS’en), så det er en del bilder som må posisjoneres manuelt (en jobb som tar ca. 30 sek. pr bilde…).

“Nytt av året”  er også en kartmulighet “andre veien”: Inne i galleriene, under hvert bilde, ligger det nå en link til kartplassering (for de bildene som har slik posisjon) – se skjermdump under:

Les min artikkel i månedens Aftenposten Innsikt – for eksempel hvis du trenger en unnskyldning for å digge makrell i tomat…

I juninummeret av Aftenposten Innsikt, som i dag ligger i butikkhyllene (s.66-67): Min artikkel “Det nye Norgeskartet” som omhandler moderne sjøkartlegging langs norskekysten. Løp og kjøp!

Som en følge av familieforøkelse har undertegnede nylig tatt pikenavnet til min mor – Selboskar!

Her er et bilde som viser gården i Fjørå ved Tafjorden hvor min mor er oppvokst:

Selve Selboskar-gården ligger i “oppibygda”  - min bestefar tok turen ned fjellsida før han slo seg ned.

Her er pdf’en med min artikkel fra fredagens (10. september) A-magasin (Aftenposten) fra to fjordgårder hjemme i Tafjord.

Kjøp dagens Aftenpost – og sørg for at A-magasinet henger med. Min fotoreportasje fra to fjordgårder hjemme i Tafjord med høyspentmaster midt på tunet.

MAREANO-bok & NGU-brosjyre

I regi av MAREANO-programmet, og min arbeidsgiver NGU, ble det i mai gitt ut henholdsvis en bok og en brosjyre om havbunnen i norske havområder.

I boken har jeg skrevet et innledende kapittel (last ned pdf her – se parallelt blogginnlegg for en nettversjon), samt flere bilder – blant annet stormbildet på forsiden (figuren over til venstre).

Brosjyren har undertegnede vært redaktør for, samt at der er med en figur basert på et av mine bilder fra Tafjord-området.

MAREANO-programmet er aktuelt i forbindelse med miljøundersøkelsene som bygger opp under kommende revisjoner av forvaltningsplanene for Lofoten og Barentshavet.
For de med stor interesse i Lofoten/Vesterålen-spørsmålet  se også denne bloggposten fra forrige måned.

Bok-kapittelet kan lastes ned her - brosjyren her.

Under følger mitt kapittel i boka “Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten – ny kunnskap fra MAREANO for økosystembasert forvaltning” – se parallelt blogginnlegg. Trykk her for å laste ned og lese en PDF av den trykte artikkelen.

På 500 meters havdyp i Barentshavet, i Eggakant-området halvveis mellom Tromsø og Bjørnøya: En trollhummer ligger i åpningen av hulen sin under en stein og jakter på reker og andre smådyr som farer forbi langs bunnen. Men nå ser den et uvanlig lys som nærmer seg ovenfra. Dette er tydeligvis noe helt annet enn den lille mengden lys som vanligvis trenger ned på dette dypet. Lyset kommer nærmere, nærmere, blir plagsomt sterkt, og …. dunk, der smeller lyset i bakken rett ved siden av steinen. En sandsky står til værs, og trollhummeren trekker seg så langt inn i hulen sin den klarer. Den ser ikke hva som foregår utenfor hulen, men lyset ser ut til å lete etter noe. Frem og tilbake rundt steinen beveger det seg. Etter en halvtime letter omsider lyset og en ny liten sandsky oppstår rundt steinen. Sakte siger lyset videre, sikten kommer tilbake for trollhummeren, og det sedvanlige mørket senker seg igjen rundt den lille steinen.

Forskningsskipet G.O. Sars går mot vind og bølger på Eggakanten lengst vest i Barentshavet

Les resten av dette innlegget »

Mangel på godvær – og turaktivitet – i Midt-Norge den siste måneden gjør at månedens bilder denne gangen kommer fra et kort EU-besøk i ingenmannsland mellom Tyskland og Frankrike…

Les resten av dette innlegget »

For dem som ikke fikk kjøpt Aftenposten Innsikt forrige måned – her er min artikkel om olje og landskap i Lofoten i digital form. Trykk her for å laste ned og lese en PDF av den trykte artikkelen.

Lofoten er velsignet, eller forbannet, med mange naturressurser. I tillegg til fiskeriene har turismen i det spektakulære kystlandskapet blitt en gullgruve. Nå snuser også oljeindustrien på øygruppa. Men oljen kan vise seg å være et “Fata Morgana” – en luftspeiling. Ved en skjebnens ironi kan oljereservoarene ha blitt punktert av prosessene som dannet landskapet.

VILL NATUR. Nordlendingene er vant til å "stå stormen av". Her brygger det opp til uvær på Moskenesstraumen ytterst i Lofoten.

Legenden. En gang for lenge, lenge siden ble den fattige fiskeren Isak fra Værøy overrasket av dårlig vær på Lofothavet. Det bar langt til havs før redningen kom. Tre skarver loset Isak trygt i land på et fiskevær ute i havgapet, langt utenfor der noen hadde sett land før – i hvert fall i godvær. Storbonden på den frodige øya tok seg godt av besøket og serverte de lekreste retter fra overfylte matbord. Når stormen omsider løyet og Isak kunne reise hjem var det i en ny velutstyrt båt som storbonden forærte han.

“Skarvene fra Utrøst” er en nordnorsk legende. Historier som den oppstår ofte i kyststrøk der folk håper at de en dag skal komme over den store rikdommen på havet. Kanskje litt på samme måte som at mange i dag har håp om å finne olje utenfor Lofoten?

Les resten av dette innlegget »