blog.GEOphoto.NO

I mai-utgaven av Aftenposten Innsikt er der en artikkel fra undertegnede om olje & landskap, legender & fakta rundt naturressurser i Lofoten. Løp og kjøp!

Hovedoppslaget i den tre sider lange artikkelen

Månedens bilder er denne gang en bildeserie fra innerst til ytterst på Sunnmøre – tatt nå i påska. Vinterstemninger fra trange fjellsider rundt Norddalsfjorden, til de ytterste skjærene under fuglefjellene på Runde.

I anledning at bloggen nå har fått seg et nytt hjem, så feirer jeg med å hente et gammelt og godt gjemt(?) favorittbilde som månedens bilde.

Tåke ved en liten holme i Helgelands-skjærgården – nærmere bestemt på Søla utenfor Vega

Dette bildet ble forøvrig også i fjor benyttet av Artsdatabanken på forsiden av brosjyren “Naturtyper i Norge”.

I februar-nummeret av geologi-bladet GEO har jeg en 8-siders artikkel om Lofotens mangslungne geologi. Løp til Narvesen og kjøp (har du lyst har du lov…)!

Artikkelen kan også leses på nett – men da kommer ikke bildene like mye til sin rett.

Husein speider utover sanddynene - Ubari Sand Sea

I oktobernummeret av National Geographic er der en artikkel av Charles Bowden, med bilder av George Steinmetz, som tar for seg Fezzan-området sørvest i Libya. Artikkelen omhandler både landskapet der, med flotte bilder tatt blant annet fra lufta, og den tar for seg den spesielle historien med tidlig mennesklig bosetning i området.

Dette er akkurat det området jeg besøkte i mars 2007, omtalt på bloggen her, og med disse bildene i galleriet:

Stikkord: Ubari –  23 bilder fra Ubari Sand Sea området, store sanddyner og grønne oaser

Stikkord: Acacus –   29 bilder fra fjellområdet Jebel Acacus, med spektakulære fjell og helleristninger

Stikkord: Libya –   inkluderer også bilder fra hovedstaden Tripoli og mer

Her er linken til nettutgaven av artikkelen i National Geographic.

Forsidebilde i bok om den geologiske historien til Barentshavet - fra Nordvestbukta på Bjørnøya.

Indeksbilde i innledende kapittel i boka om den geologiske historien til Barentshavet – fra Sakhanina-bukta på Novaja Semlja.

Bilde sist i boka om den geologiske historien til Barentshavet – fra Amfiet på Bjørnøya.

Bilde på indekssida i boka om den geologiske historien til Barentshavet – fra Kapp Sakhanina på Novaja Semlja.

To bilder inne i boka “Snø, is og klima” av Kirsti Blom og Jan-Gunnar Winther – fra Storfjorden og Hornsund på Svalbard.

Forside og midtside i Strategiplanen for NGU – fra Lovunden på Helgeland og Fosen-halvøya.

Noen som har lyst å se et to år gammelt bilde fremvist på TV som om det var tatt på 1800-tallet?

Et av mine bilder ble nylig brukt i første episoden av serien “Norsk Polarhistorie”på NRK – det er ikke helt ugjenkjennelig, men det ser ikke akkurat ut som det var tatt i forfjor heller….

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/486351 (bildet dukker opp ved 8min og 33sek)

Her er bildet i farger:
http://oddharaldhansen.zenfolio.com/p874762934/h38a63ab6#h38a63ab6

Norsk Polarinstitutt har nå offentliggjort store deler av sitt fotoarkiv på web. Der finner du også ca. 450 av mine bilder, blant annet bilder fra Novaja Zemlja og fra Bjørnøya.

Adressen til bildearkivet er http://sivert.npolar.no/fotoweb – og mine bilder finnes ved et søk slik.

Fjell-landsbyen Laza, litt innenfor Quba i øst-Kaukasus

I galleriet ligger det ca. 80 bilder fra Azerbajdsjan, fra Baku-området og en tur opp i Kaukasus-fjella.

Bildene ble tatt sommeren 2006, og anledningen var et besøk hos en kamerat som arbeidet tre år i “oljå” i hovedstaden Baku. Vi holdt oss fire-fem dager i Baku området og besøkte blant annet Qobustan, en mindre by en times sør for Baku hvor man finner både et veldig flott og arkeologisk viktig helleristnings-felt, samt at det i området der er veldig mange mud-vulkaner, et sjeldent naturfenomen hvor de mest kjente lokalitetene er nettopp rundt Qobustan.

Slamvulkanene i Qobustan er en av Aserbajdsjan's mest unike attraksjoner

I Baku besøkte vi blant annet et ild-tempel bygd av zoroastriere, ild-tilbedere som kom helt fra India til Azerbajdsjan for å oppleve de mange naturlige “ild-forekomstene” i landet. Azerbajdsjan betyr egentlig “land av flammer”, og de enorme olje- og gassforekomstene er da altså grunnen til at vårt eget StatoilHydro har et av sine hovedsatsingsområder her. Vi besøkte flere gamle oljefelt i nærheten av Baku, en spesiell opplevelse, da området i dag regnes blant verdens aller mest forurensede, både som en følge av oljevirksomhet men også kjemisk industri som sovjeterne anla her.

Havnen ved Bibi Heybat-oljefeltet

Men den flotteste opplevelsen vi hadde var en tur opp i Kaukasus-fjella. Med topp moderne kjøretøy la vi avgårde opp mot en helt spesiell fjell-landsby, Xinalic, der det bor noen få tusen innbyggere som snakker sitt eget språk og er fortsatt relativt isolert fra omverden. Vårt topp moderne kjøretøy måtte imidlertid gi tapt for særdeles bløte veier, men vi dro opp i en sidedal og hadde en flott tur der også – landsbyen Laza som bildet øverst på denne siden er fra var en god erstatning for Xinalic.

Hester beiter i Lazadalen, under grønne fjellsider i Kaukasus

På veien tilbake var vi også innom Nabran-området på grensa mot Dagestan.

Sommeren 2007 tilbragte jeg litt over fire uker på fuglefeltarbeid på Bjørnøya, øya midt i Barentshavet som værmeldinga alltid hopper over. Her kan du lese litt mer om turen – og ikke glem å se gjennom bildene i galleriet.

Turalbum – 151 bilder

De beste bildene – 18 bilder

Lagbilde fra Bjørnøya - Øystein, Herr Storjo & meg

Bjørnøya ligger omtrent halvveis mellom Tromsø og Spitsbergen – med nesten 500 kilometer til fastlandet er det faktisk ikke altfor mange øyer ellers i verden hvor du er mer isolert fra omverden. Så hva er da grunnen til at jeg reiste dit?

Jo, på Bjørnøya finner du noen av de største konsentrasjonene av hekkende sjøfugl i hele Atlanterhavet. Disse har siden midten på 1980-tallet, da overfiske førte til en kollaps i loddebestanden i Barentshavet, vært gjenstand for stadig mer omfattende overvåkning. Med overvåkning menes blant annet tellinger for å anslå antall fugler i koloniene, og ringmerking for å prøve å finne ut mer om hvor fuglene oppholder seg og hvor lenge de lever. Etterhvert har man også fått mer og mer fokus på forskning på hvor mye fuglene blir påvirket av langtransportert forurensing.

Bilde fra brinken nordvest på øya - Bjørnøya er nesten som en festning med bare et fåtall steder man kan komme iland

Jeg jobbet sammen med en kamerat som er biolog på nordvestsiden av Bjørnøya. Hovedoppgaven var å overvåke hvor vellykket årets hekkesesong var i storjo-kolonien der. For å finne ut dette ble de fanget, merket, og så ble ungene kontinuerlig undersøkt for blant annet hvor raskt de vokste i løpet av sommeren. Siden vi fikk merket et stort antall fugler kan man neste år og årene etter det finne ut hvor mange som  kommer tilbake og når ungene kommer tilbake som voksne.

Vi tok også mye blodprøver av stojoene, både voksne og unger. De siste årene har man blitt mer og mer klar over at i tillegg til dramatiske svingninger i mat-tilgangen har sjøfuglene også etterhvert måttet tåle en nesten utrolig økning i innholdet av miljøgifter i det de spiser, blant annet PCB. Utrolig fordi man tross alt er på denne isolerte øya midt i Atlanterhavet – et sted man kanskje ikke ville tenkt på først hvis man skulle peke på forurensede områder i verden. Men etter at canadiske forskere bare for noen tiår siden oppdaget at inuitter i Nord-Amerika har noen av de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter man noen gang har målt, har man etterhvert funnet at flere arktiske rovdyr er særdeles sterkt påvirket av miljøgifter. Isbjørnen er kanskje den arten som har pådratt seg mest oppmerksomhet, men på Bjørnøya er det polarmåken som det står dårligest til med.
Sammen med andre var vi med og talte antallet nyfødte polarmåke-unger i år, og det var lett for de som har vært med på dette før å se at det er en katastrofal nedgang fra tidligere år. Vi fant også polarmåker som har dødd i løpet av sommeren – hekkesesongen er en kraftanstrengelse for mange voksenfugler så da tæres det ekstra hardt på fettet i kroppen, og siden fettet er der hvor miljøgifter først og fremst blir lagret, dør faktisk fuglene som følge av en “overdose” av miljøgifter i blodet.

Så mye om hvorfor vi var på Bjørnøya. Men en slik tur i Arktis er også spesiell i form av å komme tett på flott natur og dyreliv, og å tilbringe en lengre periode i en feltleir med forhåpentligvis alt man trenger pakket med seg ifra Tromsø…
Vi reiste opp i slutten av juni med Polarinstituttet sitt forskningsskip Lance, og ned igjen i slutten av juli med kystvaktskipet KV Nordkapp. Det går ikke akkurat for mange andre skip innom Bjørnøya, selv om en ekspedisjons-deltager som fikk skyssen sin avlyst med kystvakten i midten av juli klarte å få haik med en kull-båt fra Longyearbyen noen dager senere.

De eneste bortsett fra sommer-forskere som har tilhold på Bjørnøya er ni stykker som bemanner den meteorologiske stasjonen nord på øya. Vi var innom stasjonen i ny og ne, både for å få en sjelden dusj og for å treffe andre folk, en fin avkobling.